Alle historiene

Hils på Julia (1) og Rawa

Syria Gålsjø i Sverige

Hils på Julia (1) og Rawa

Syria Gålsjø i Sverige

Vi lever sammen, vi dør sammen

Da moren og faren til Rawa AlSati var små, reiste de fra Palestina til Syria. Der fikk de aldri statsborgerskap. De forble statsløse palestinere. Barna deres ble det samme. Og barnebarna, som flyktet med Rawa da krigen aldri tok slutt.

Nå virrer de rundt på en grønn plen i Nord-Sverige. Og i går skjedde det noe stort.

– Sent på kvelden fikk jeg vite at søknaden min var ferdig behandlet. Jeg forsøkte å sove, men ble liggende våken. «Hva sa jeg i intervjuet, gjorde jeg et dårlig inntrykk? Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Det visste de heller ikke da krigen aldri tok slutt. Omsider bestemte Rawa og ektemannen at hun skulle reise bort med barna, men en dag sa han: «Jeg tar båten sammen med dere».

– Da jeg sa at han var gal, svarte han: «Vi lever sammen, vi dør sammen».

Så dro de. Mamma og pappa og Jad (4) og lille Julia som snart har ettårsdag. Over havet og forliste båter. Over tusen mennesker som aldri kom frem. Da de kom til Athen, tok de farvel.

Pappa Amer reiste tilbake. Rawa reiste hit, til Gålsjø i Nord-Sverige. Og i går fikk hun altså ikke sove.

– Så snart jeg våknet ringte jeg migrasjonsverket. De sa «vent i 20 minutter». Det føltes som en evighet! Jeg var så nervøs. Så, litt senere, fikk jeg vite at vi har fått opphold i Sverige. Forstår du? Hele livet har vi sittet i et fengsel uten murer, men nå blir vi svenske! Barna mine blir svenske, europeere!

– Jeg håper Jad og Julia vil verdsetter mulighetene og at de kjenner på den takknemligheten som jeg kjenner nå. Også håper jeg at Jad finner en «snill flicka», og Julia en kjekk og god mann.

– Hele tiden sier jeg: «Jad, du må klemme og kysse Julia», at han må beskytte og forsvare henne. Jeg tror han forstår, for han begynner å bli ganske flink allerede.

– Hva drømmer du om selv?
– Å få jobb. Jeg kan ikke bare ta imot. Jeg må gi. Det er derfor jeg driver cafè og spiller teater og lager middag.
– Hva med mannen din da?
– Ja, tenk, nå kan jeg kan reise og besøke ham! Jeg er sjef i mitt eget liv og kan reise hvor jeg vil. Jeg har sagt til alle vennene mine: »Get ready, I am coming!

– Endelig åpner verden armene sine for meg. Fremtiden begynner nå!