«Hvis jeg ikke er flink, blir vi uteliggere»

– Jeg er mye bedre enn pappaen min i norsk. Eller… pappaen min er egentlig onkelen min. Han som egentlig er pappaen min ble påkjørt av en lastebil i Afghanistan.

– Da han døde ble mamma slem. Da kom onkel for å hente meg. Vi dro bort fra alle dem som var slemme, helt hit til Norge.

Hanybal sitter i en huske ved Heiane mottak. De store barna har egentlig ikke lov å være i barnehagen på dagtid, men nå er det snart kveld. De andre barna er rett rundt hjørnet. Hanybal har fotballskoene på allerede.

– Først da onkel tok meg med til Norge fikk jeg starte på skolen. Da ble jeg veldig glad! Det er på skolen jeg har blitt så flink til å snakke norsk. Jeg lærte det på åtte måneder.

– Jeg kan til og med sånn rar r-lyd, vet du, sånn som du ikke kan. Hører du? «rrrrrrrrr». Men jeg lærte nesten alt ute i friminuttene, da jeg forsøkte å finne noen å leke med.

– Først trodde jeg at de andre barna var slemme, men de var kjempesnille! Og nå som jeg har blitt så flink i norsk, så forsøker jeg å lære matematikk og mange andre ting. Jeg er nødt til det. Hvis jeg ikke klarer det, da får jeg ikke jobb.

– Og da blir vi uteliggere.