Rekommandert: Salwa (1)

Lille Salwa kom til verden i et land som ikke ville ha henne. Så kom hun til Norge på sykkel, i en bag på et bryst. Hvis pappas drøm går i oppfyllelse, kommer hun en dag dit hun hører hjemme.

«الداخل مفقود والخارج مولود»

«Den som fengsles, mister alt håp om frihet. Han vet at han vil dø. Men slipper han fri, da gjenfødes han.»
– Syrisk uttrykk for dem som blir fengslet av Bashar al-Assad.

Fengselsdørene åpnet seg. Det var akkurat som de hadde sagt, som om livet begynte på nytt. Så fulgte et nytt mirakel. Et annet liv, et helt nytt, skulle snart utfolde seg. I hans armer. Mohammad kjente på magen. Lyttet. Bestemte seg. Tok dem med. Betalte, krysset hav, krysset grenser, krysset piggtråd og rekker av politi med hunder og batonger. Han var tjueto. Kona Taghred var nitten.

Salwa var på vei. Og så, en morgen, kom hun. I Hviterussland. I et diktatur som ville sende henne bort, som om hun var en pakke. Mohammed ventet, tenkte, ventet, tenkte. Reiste. Mot nord, til Russland, til ødeland, kulde og to sykler. Salwa kom til Finnmark på to hjul, i en bag på et bryst.

Nå krabber hun på et gulv på Stord, mellom en sofa, et hybelkjøkken og et vindu tildekket av mørke tepper. Taghred er blitt tyve og lager kaffe. Mohammad er tjuetre og på vei videre. Ut i regnet. Til skolen. Til fremtiden.
– Vi er så takknemmelige for måten vi er tatt imot på her. De har gitt oss et håp om at alt løser seg.

Mohammad knyter skoene, trekker på seg vinterjakken og kysser dem begge.

– Da vi reiste fra Syria koblet vi ut drømmene våre. Nå skal vi koble dem på igjen. Og når Syria er stabilt igjen – Insha Allah – da reiser vi hjem. Der skal jeg fullføre skolen og bli bilselger – og spille tennis i helgene.