«Han slo mamma og ropte ‘forsvinn!’»

VERDENS VIKTIGSTE TING: Øredobbene som ligner meloner

– En gang sa mamma at jeg måtte ta hull i ørene. Jeg var seks år og redd for å gjøre det. Men da jeg fikk øredobber som så ut som solsikker, ble jeg glad likevel. Men så mistet jeg dem. Da ble jeg lei meg igjen. Og så, for ikke så lenge siden, fikk jeg disse som ligner små meloner og har den samme fargen som den rosa favorittgenseren min. Nå har jeg mange fine klær, for mamma synes det er viktig at jeg pynter meg med klær og øredobber.

– Vi måtte reise fra hjemmet vårt fordi det var farlig der. Vi dro langt og bodde lenge i Hellas. Jeg husker at jeg hadde fint hår og fine leker og en venninne i en park. Og at pappa ikke var glad i oss. Kanskje han fant seg en annen kvinne. Han slo mamma og ropte «forsvinn!». Da dro vi videre, helt hit til Stord. Jeg var liten da, bare tre år. Men nå går jeg i klasse 2B på Langeland skole, og snart er jeg voksen.

– Øredobbene gjør at jeg føler meg litt voksen allerede. Men når jeg blir voksen på ordentlig skal jeg bli lege eller lærer. Hvis jeg blir lærer kan jeg bestemme mange ting. Og hvis jeg blir doktor kan jeg møte mennesker å si «Ta-da! Nå er du frisk!».

Epilog: Moren til Nishat er fra Bangladesh, men der har hun aldri vært. Sammen med moren og lillebroren Nafiz har hun bodd på Stord i fire år. For to år siden fikk de avslag på søknaden om opphold i Norge.