«Jeg… flyktning!?»

– Jeg hadde aldri trodd…

– Jeg var midt i en utdannelse og levde et rolig og fint liv. Men så endret alt seg, både for Syria og for meg. Jeg hadde aldri, aldri, aldri trodd at jeg skulle bli flyktning.

– Men det er mye vi mennesker ikke vet. Det gjelder oss alle. Jeg tror mange nordmenn vil beskrive en typisk flyktning som lavt utdannet, kanskje til og med litt usivilisert. Men vet du, mennesker fra Syria er de mest vennlige du kan møte. De elsker å gi, gjerne mer enn for sitt eget beste. De vil bare overøse deg med gaver og mat.

Men krigen har forandret alt.

– Da jeg var liten ville jeg alltid hjelpe andre. Jeg lyttet til dem og likte å gi dem råd og støtte, for jeg var god til det. Men det er først nå, etter alt som har skjedd med krigen og sånt, at jeg forstår hvor viktig jeg kan være for mennesker i Syria. Nå behøver de meg på ordentlig. Det er derfor jeg drømmer om å studere psykologi. Og det fine med at jeg er her i Norge er at jeg faktisk klare å bli det.

– Selv om jeg er blitt flyktning.