Alle historiene

Hils på Karan

Aleppo i Syria Nygård i Sverige

Hils på Karan

Aleppo i Syria Nygård i Sverige

«Vi er dem det var synd på…»

Vi er dem det var synd på
Helt til vi ble for mange
Og glemt
De navnløse
Fire sifre
Vent, er du snill

Kaffepause
Èn kopp
Hele dagen
To kopper
Som ikke røkte før
Tre
Vannpipe?
Tolv måneder opp i røyk
Fire
Eller er det femten?
Hundre kopper
Open seat
Vent

Skole?
Vent
Hva?
Vent
Vi kan jobbe
Vent
Vissne muskler
Vent
Frosne hjerner
Vent
La oss plante noe!
Tålmodig nå
Et blomsterbed?
Hør her
«Vent»
Americano eller arabisk?

Den samme gåturen
Sove
Rundt låven
Spise
Forbi de store bjørkene
Drikke
Hjem igjen
Stor eller liten kopp?

Kino, pappa!
Ikke i dag
Klesbutikken!
Ikke i dag
Jeg burde gå til legen
Må du?
26 kroner dagen
Et fengsel uten murer
Hvor mye for èn bussbillett?

Takk for maten
Virkelig
Takk for sengen
Takk for fiskestangen vi får låne
På vegne av oss alle
Takk for det dere gjør for oss

Men husker du

En gang plantet vi blomsterbed
En gang jobbet vi
En gang betydde vi noe
Vi også

En kopp til?

 

NB: Denne teksten er skrevet på bakgrunn av en lang samtale om å være takknemlig for å få bo på mottak, men også om ensformighet, stillstand og passivitet.